7 steg for framtida

Remiks planlegger de neste årene å ta sju nye steg for klima og miljø i Tromsøregionen.

1. Henter glass og metall 

Hurra i Tromsø og Karlsøy! Fra 2019 kommer Remiks hjem til deg og henter glass- og metallemballasje!

Høsten 2019 starter Remiks opp henteordning for glass og metall, hjemme hos husholdningene. Glass og metall kan gjenvinnes nærmest i det uendelige. 75 prosent av alt aluminium som er produsert siden 1886, er fortsatt i bruk. I tillegg kan 90 prosent av alt glass som produseres, gjenvinnes!

Kun ved dette tiltaket regner Remiks med å øke den totale gjenvinningsgraden med 2-3%. Alle husholdninger i eneboliger får egen dunk for glass- og metallemballasje. Alle andre får fellesløsning for innsamling av glass og metall i nærheten av der de i dag leverer sitt optisk sorterte avfall.

– Med dette får vi hentet enda mer råstoff ut av restavfallsposen, hvilket er en stor forbedring for miljøet. Selv om mange er flinke og leverer glass- og metallemballasje på returpunkt, finner vi en god del av dette råstoffet i restavfallet, sier Morten Bangås.

Henteordningen innføres uten at det koster ekstra for forbruker.

– Med andre ord skaper vi vinn-vinn, både for miljøet og for våre innbyggerne, smiler han.

Han vet mange gleder seg til å slippe å ta med seg glass- og metallemballasje for å levere på returpunkt, men nå kan samle det opp og få det hentet hjemme.

– Vi har dessverre opplevd en del forsøpling rundt returpunktene, hvilket gjorde at det ikke så lett på få plassert ut nye punkt. Heldigvis klarte vi å snu dette til noe positivt når vi nå kan gi ekstra service til innbyggerne i Tromsø og Karlsøy, slik at de kan leve enda mer miljøvennlig, sier Morten Bangås, daglig leder i Remiks Husholdning AS.

2. Vil lage eget biodrivstoff

Visste du at en buss kan kjøre en halv kilometer på to kilo matavfall? Nå vurderer Remiks å produsere biogass selv.

Remiks har inngått et strategisk samarbeid med Reno-Vest IKS (Vesterålen), Iris Salten IKS (Salten) og Avfallsservice AS (Nord-Troms) for å i fellesskap se på om det er mulig å etablere småskala biogassanlegg som håndterer matavfall.

– Tradisjonelt koster et slikt anlegg flere hundre millioner, har en voldsom kapasitet, men vil ikke være regningssvarende å etablere så langt nord. Med den store oppdretts- og fiskerinæringen langs kysten kunne vi ideelt sett samarbeidet med andre aktører som produserer bioavfall, ikke bare avfallsselskap. Men det virker ikke som at disse klarer å samarbeide, og vi må derfor konsentrere oss om matavfallet i første rekke, sier Øivind Ballovarre Østbø, administrasjonssjef i Remiks Miljøpark AS.

I dag komposteres matavfallet fra Remiks ved Origos anlegg i Skibotn. I denne prosessen produseres det biogass, som forblir en uutnyttet ressurs.

– Målet er å produsere biodrivstoff til egne kjøretøy, og eventuelt andre store transportaktører som måtte være interessert. Vi jobber også med å finne et marked for bioresten fra anlegget, mest sannsynlig kan det brukes som gjødselsprodukt.

Kapasiteten i anlegget som prosjekteres av avfallsselskapene er på 10.000 tonn. Det er betydelig mer enn hva Remiks har behov for, hvilket betyr at nabokommuner kan frakte matavfallet sitt hit.

Fram til den tid vil Remiks i samarbeid med Origo fortsette å produsere kompostjord av matavfallet.

– Vi har betydelig med jord vi ønsker å ta med tilbake fra Skibotn, det er gode avsetningsmuligheter i Tromsø, sier Østbø.

3. Utreder plastfabrikk

I dag sendes all plastemballasje som samles inn helt til Tyskland for gjenvinning. Går det heller an å la et av Norges fremste industrimiljø på plast, som ligger ni mil fra Tromsø, ta hånd om den?

– På Furuflaten i Lyngen er det etablert et unikt kompetansemiljø på plast. Å utrede muligheten for produksjon på returplast er rett og slett en kjempemulighet for oss, og et særdeles spennende innovasjons- og utviklingsprosjekt, sier Øivind Ballovarre Østbø i Remiks Miljøpark.

De siste par årene har Remiks og Avfallsservice sammen kjørt et prosjekt hvor man ser på muligheten for å materialgjenvinne plast til nye plastprodukt lokalt.

–  Vi ønsker å ta hånd om flere råvarer her, og må derfor lære mer om plast for å vite hvordan vi kan utnytte denne ressursen fra avfallet. Vi mener det ikke er særlig god ressursutnyttelse å sende plast til Tyskland, selv om det er eneste alternativ akkurat nå. Målet er å se om det går an å utnytte flere ressurser lokalt gjennom mer småskala anlegg og billigere teknologi enn i de store gigantfabrikkene.

Konsernsjef Britt Mathisen Limo innrømmer at dette prosjektet ikke er det enkleste Remiks har tatt i på.

– Noe av utfordringa er at produktutviklingen for de som produserer plast er så stor: Det lages så mange ulike typer med ulike sammensetninger. Og vi har selvsagt også stilt oss spørsmålet: Er det mulig å materialgjenvinne plast av variabel kvalitet?

Et annet spørsmål som må avklares er hvor ren plasten må være før en fabrikk kan ta den imot, og hva som kreves av vannressurser og renseanlegg før plasten skal bli til nye produkter. Renseanlegget skal selvsagt også hindre mikroplast fra å havne i naturen.

I Tromsø i dag får Remiks inn cirka 300 tonn plast i de blå posene, mens det i restavfallet ligger ytterligere 1200 tonn plast, altså fire ganger så mye.

Plastgjenvinning er komplekst. Ideelt må Remiks finne ei løsning som er uavhengig av kvalitet og lite sårbar for forurensning.

– Det betyr at vi må finne bruksområder for plast av både god og dårlig kvalitet, forklarer Østbø.

Remiks har fått første presentasjon av prosjektet og så langt ser det veldig lovende ut.

– Vi vil fortsette å utrede muligheten for både å ivareta høykvalitetsplast og lavkvalitetsplast gjennom dette, og samtidig få et sluttprodukt det er bruk for til en rimeligere penge enn alternativet – som er forbrenning eller eksport, sier Østbø.

Det finnes mye som kan produseres av plast som ikke har de strengeste kravene til slitestyrke og renhet. For eksempel paller, kjegler, veistikker, akebrett og liknende.

– Innenfor neste femårsperiode skal vi ha en plan for å få dette på plass, men skal vi klare det er det viktig å jobbe både med oppstrøms- og nedstrømsmarkedet. Her er vi avhengig av gode samarbeidspartnere. Prosjektet er uansett spennende i den forstand at Remiks her blir mer produktutvikler enn avfallsaktør, konkluderer Østbø.

Innovasjon Norge har gått inn med støtte til prosjektet som skal gjennom viktige avklaringer allerede i 2019. Samtidig forsøker Remiks sammen med UiT – Norges Arktiske Universitet, å få til mer forskning på plast og utnyttelse av plast.

4. Mer ombruk – mindre avfall

Da Remiks ble etablert hadde vi fortsatt søppeldunker – nå er der mer riktig å kalle dem  ressursbokser. Målet fremover er å tilrettelegge for at avfallspyramidens intensjoner ivaretas, slik at minst mulig av avfallet må brennes eller på deponi.

– Remiks vil hele tiden måtte jobbe mye med forbrukeradferd. Tromsø er en by som vokser hele tiden, i tillegg til å være en stor studentby. I en by med så mye tilflytting er det ikke så mange som skal gjøre feil før sorteringsgraden blir betydelig lavere. Vi må jobbe grundig og godt med informasjon, sier administrerende direktør Britt Mathisen Limo i Remiks Miljøpark.

Avfallspyramiden
Hun viser til avfallspyramiden som er en omvendt pyramide som steg for steg viser hvordan man vil minimere mengden avfall, og sørge for at mest mulig av råstoffet vi trenger kan brukes om og om igjen.

Avfallspyramiden beskriver hva man vil ha mest av (avfallsreduksjon) og hva man ønsker minst av (restavfall i deponi).

Følgende punkt er en del av pyramiden:

  1. Avfallsreduksjon
  2. Ombruk/gjenbruk
  3. Materialgjenvinning
  4. Energigjenvinning
  5. Deponi

Første punkt i pyramiden, avfallsreduksjon, handler rett og slett å bli mer bevisst på hva man kjøper, slik at man i utgangspunktet produserer mindre avfall. Det betyr eksempelvis å kutte ut engangsprodukter, og prioritere produkter av god kvalitet man tar godt vare på og som det er mulig å reparere flere ganger. De senere år har også kampen mot matsvinn ført til egne apper. For eksempel «Too good to go» hvor man for eksempel kan hente seg full hotellfrokost for noen få kronestykker.

‒ Det er et mål at vekst i avfallsmengden skal være vesentlig lavere enn økonomisk vekst. Dessverre er vi ikke helt der enda, men vi ser en gryende holdningsendring i samfunnet på generell basis, sier Limo.

Forenklet ombruk

Neste fokusområde er ombruk og gjenbruk. Det går på alt fra å la ungene arve klær fra hverandre, til å kjøpe mer brukt både når det gjelder klær og utstyr. På returstasjonen til Remiks i Tromsø, er de ansatte våkne for å plukke ut gjenstander som kommer inn, som kan være av så god stand at de kan selges videre på Miljøbutikken til Remiks.

‒ I dag går det ca 150 tonn varer gjennom Miljøbutikken i året, og potensialet hadde vært betydelig mer dersom vi hadde hatt bedre plass, uttaler daglig leder i Remiks Husholdning, Morten Bangås.

I de fleste kommuner er det de senere årene dukket opp mange kjøp/salg og byttegrupper på sosiale medier, som på kort tid er blitt svært populære. Det å kjøpe eller selge møbler og utstyr, eventuelt gi bort mot henting, er blitt det man kan kalle trendy. Finn.no er blant Norges mest populære nettsider av samme årsak. Overforbruk av klær utgjør en enorm miljøbelastning, og derfor er et annet godt eksempel på gjenbruk det populære norske nettstedet Fjong.com som leier ut brukte klær og vesker.

Materialgjenvinning

Materialgjenvinning handler i praksis om de fargede posene vi i Tromsø og Karlsøy har fått utdelt for å sortere mat, plast, drikkekartong og papir. Og fra 2019 den nye dunken hvor vi kan legge glass- og metallemballasje.

Målet her er at denne andelen de neste årene skal stige til 65 prosent. I 2020 er målet satt til 50 prosent for husholdningsavfallet. Men fortsatt i 2018 var denne andelen 40 prosent for husholdningsavfall i Remiks. Det var ny rekord, med det er altså fortsatt et stykke igjen om det vi gjør virkelig skal begynne å monne.

– Vi skal i årene som kommer jobbe for å ha løsninger i hverdagen som er miljøvennlige og som gjør det praktisk og enkelt å ta gode miljøvalg, sier Bangås.

Ved siden av å la husholdningene materialgjenvinne matavfall, plast, papir, drikkekartong, glass og metall hjemme og hente dette inn der, er det etablert gode løsninger hvor husholdningene kan levere EE-avfall og farlig avfall. I tillegg til at returstasjonene tar imot annet sortert avfall.

Energigjenvinning

Siden 2018 har restavfallet som Remiks samler inn, blitt brent i anlegget til Kvitebjørn Varme i Tromsø. Anlegget ligger vegg i vegg med Remiks sitt anlegg, og i mange år sendte Remiks restavfallet ut av Tromsø til ulike energigjenvinningsanlegg i Sverige eller lenger sør i landet. Men i dag forbrenner Kvitebjørn Varme AS dette avfallet og kan dermed også levere fjernvarme til en rekke områder på Tromsøya.

Deponi

2018 var året da Remiks på nytt åpnet eget deponi. Denne gangen i samarbeid med Avfallsservice AS i Nordreisa og deres felles datterselskap Origo Skibotn AS.

– Vi har restavfall som ikke er brennbart, eller er for stort til å kunne kvernes. Dette legges på vårt moderne deponi som er bygget med rensing av sigevann og godkjent av Fylkesmannens miljøvernavdeling, forklarer Nicolai Sebergsen, daglig leder i Remiks Produksjon AS. Alt avfall som legges på deponiet blir merket med GPS-koordinater slik at det for ettertiden er mulig å spore hva deponiet inneholder og nøyaktig hvor de ulike massene ligger.

5. Klimagassreduksjon

Reduksjon av klimagasser har aldri vært viktigere og i en region med sterk vekst, er investeringer i samferdsel og infrastruktur avgjørende. Som en stor industriell aktør vil Remiks ta sitt ansvar og skal jobbe målrettet fremover med å redusere selskapets klimafotavtrykk og samtidig bidra til grønn vekst.

– Vi skal jobbe med vekst og utvikling, samtidig som utslippene skal ned. Våre undersøkelser viser at vi i 2018 hadde et totalutslipp på i underkant av 4100 tonn CO2, og at hovedpådraget kommer fra dieselforbruk på egne kjøretøy og varekjøp, forklarer administrerende direktør Britt Mathisen Limo.

Remiks skal bidra til lavere utslipp gjennom konkrete tiltak som eksempelvis:

  • regionalt samarbeid om etablering av lokale og bærekraftige sluttbehandlingsløsninger
  • økt elektrifisering og digitalisering
  • prioritering av mer klimavennlige anskaffelser
  • tilrettelegge for avfallsløsninger til næringsliv og industri som bidrar til økt materialgjenvinning og en mer sirkulær økonomi

6. Kretsløpsparken

Etablering av en kretsløpspark i Tromsø har vært et tema over tid, og sist i forbindelse med Klima-, miljø- og energiplanen 2018-2025 for Tromsø kommune.

I løpet av perioden frem til 2025 er målet at det skal konseptutvikles og etableres en kretsløpspark. Innhold og plassering vil bli sett i sammenheng med plassering av en returstasjon, da sistnevnte bør inngå som en naturlig del av en slik park. I dag betjener eksisterende returstasjon ved Remiks Miljøpark ca 3-500 biler pr dag, 35 prosent av alt avfall fra husholdningen kommer via stasjonen, og trenden er økende. Plassering av returstasjon og kretsløpspark må sees i sammenheng med kommunens øvrige infrastrukturtiltak og arbeid med klimagassutslipp.

7. Kompetansesenter på avfall i nord

En by i vekst – og en by som skal la mest mulig ressurser gå i en sirkulærøkonomi – må ha riktig kompetanse og tilstrekkelig plass til å skape framtidens løsninger. Tromsø kommune har, som miljøkommune, et langsiktig perspektiv med eierskapet i Remiks. Konsernet er eierkommunes viktigste kompetansebedrift og samarbeidspartner innen miljø- og gjenvinningsspørsmål, og skal bidra til å styrke og opprettholde denne kompetansen lokalt og regionalt. Både ved å etablere behandlingsløsninger i nord, og bidra til lokal og regional verdiskapning, vil Remiks være en viktig aktør for å sikre nåværende og fremtidig næringsliv et fullverdig, fremtidsrettet og miljømessig tilbud innen avfall og gjenvinning.

Det ligger innenfor både eierkommunenes, men også fellesskapet interesser, at Remiks videreutvikler tekniske løsningene blant annet for å imøtekomme økte utfordringer innen:

  • Materialgjenvinningskrav
  • Økning i antall avfallsfraksjoner
  • Nye industrielle løsninger og tjenester tilpasset behovet i regionen

I ressurspyramiden er den helt klart mest bærekraftige løsningen å sørge for god kildesortering for deretter å prioritere materialgjenvinning og gjenbruk/redesign. Det avfallet som ikke kan materialgjenvinnes eller gjenbrukes bør energigjenvinnes, og deponering bør alltid være absolutt siste løsning.

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin

Relaterte artikler

Søppel er ikke lenger bare søppel

Når produsentansvarsordningen nå står i fare for å kollapse, så handler det først og fremst om et system som har alle forutsetninger for å mislykkes, der produsentene til syvende og sist sender regningen tilbake til innbyggerne. Det kan ikke vi i Remiks akseptere, forklarer Britt Mathisen Limo, administrerende direktør i Remiks.

LES MER »
modell av et virus

Remiks sine koronatiltak

Remiks tar situasjonen rundt spredningen av covid-19 alvorlig og gjennomfører nå en rekke tiltak for å redusere smittespredning både internt og i kontakt med våre kunder.

LES MER »