Er det greit å ha tre tonn CO2 hengende i skapet?

Visste du at vi i snitt eier 359 klesplagg hver? 70 av plaggene har vi knapt nok eller aldri brukt. Tingene vi eier har et solid miljøavtrykk, og prisen vi betaler er langt høyere enn prislappen.

Vi kjøper, bruker og kaster. Kjøper, bruker og kaster. Forbruksmaskineriet er så velsmurt at ting blir til i butikkhyllene og fordamper så snart de havner i søpla. 50 % av alle klimautslipp stammer fra produksjon til personlig forbruk – innkjøp vi er personlig ansvarlige for.

Å forurense er et ubevisst valg vi tar hver dag. Hvert år slipper hver og en av oss ut klimagasser tilsvarende 11 tonn CO2. Klærne vi har i skapet har et miljøavtrykk tilsvarende tre tonn CO2. Det tilsvarer dyrking av 7 tonn norsk poteter, avtrykk som kunne blitt til mat i stedet for avfall.

Forbruksgaloppen

Vi kjøper stadig flere ting. Elektronikk, maskiner, verktøy, sportsutstyr, innbo og ikke minst klær. Klær er et prakteksempel på forbruksgaloppen vi er inne i. Vi handler dobbelt så mange klær i dag enn for 30 år siden. En av årsakene er at klær er blitt ekstremt billig. Prisen har holdt seg nesten uforandret på 30 år selv om kjøpekraften har doblet seg.

Og når ting koster oss mindre, bryr vi oss mindre. Klærne hoper seg opp i skuffer og skap, inntil vi må begynne å kaste. Vi kvitter oss med 23 kilo tekstil i året. Hvert femte plagg vi har i skapet har aldri hengt på kroppen.

Klær er bare en av mange forbruksvarer som blir billigere hvert år, mye på grunn av billig arbeidskraft og storskalaproduksjon i Asia. Vi kan ikke vente til mobiltelefonen vår begynner å halte litt så vi kan bytte den til den nyeste og feteste modellen.

Tid for såpevask

Vår innstilling til ting trenger en real såpevask, skal vi tro Anja Bakken Riise, leder av Framtiden i våre hender.

– Da jeg jobbet med boka «Mitt klimaregnskap» fulgte jeg en jeans sin reise fra bomullsplantasjen til butikken. Det er sjokkerende å innse hvor mye bare ett par jeans forurenser i hjemlandet før den havnet i butikkhyllene her i Norge. Bare farging av klær er en kilde til store utslipp av kjemikalier, forteller Anja.

Og klær er ikke miljøverstingen. Ifølge Anja betaler vi en høy klimapris for ting vi ikke tenker over, som å pusse opp huset.

– Nordmenn troner på verdenstoppen i oppussing av eget hjem. Mange skifter kjøkkenet eller badet fordi de opplever det som umoderne, ikke fordi det er utslitt. Å bytte bad eller kjøkken kan tilsvare et utslipp på hele fire tonn CO2. Det er mye forurensing som kunne vært unngått hvis vi i større grad kunne si til oss selv at det vi allerede har er godt nok, konstaterer sjefen for Framtiden i våre hender.

Spar tid og penger

Det store paradokset er at forbruksgaloppen koster oss tid og penger så vi må jobbe mer og får mindre tid. Det tar ofte kortere tid å reparere det vi allerede har enn å dra på letning i butikkene etter en erstatning. Når vi vedlikeholder og reparerer gjør vi klimaet og ressursbruken i verden en kjempetjeneste. Og det er balsam for både jorda og samvittigheten.

Å leve smartere og mer miljøvennlig er mye enklere enn vi tror. Her er Anja Bakken Riises egne supertips:

1. Ta godt vare på det du har og sett pris på det. Da slipper du å kjøpe nytt og sparer samtidig masse tid og penger.

2. Lær deg småfiksing. En nål og litt tråd er alt som skal til for å reparere hull og skader på klær. Eller litt russtopper for å redde en grill. Da forlenger du levetiden. Det du ikke kan fikse selv, er det sikkert noen andre som kan hjelpe deg med.

3. Lån, lei og bytt. En drill brukes i snitt 15 minutter i hele levetida. Du trenger ikke å eie alt, det kan også være billigere å dele på tingene vi sjelden bruker.

Anja Bakken Riise
Anja Bakken Riise, leder av Framtiden i våre hender.

Relaterte artikler