Klimasvaret kan ligge i panna

Jo mer stresset vi er, dess lettere går vi i shoppingfella. Og det kan vi takke steinalderhjernen vår for.

Som kunnskapsrike og rasjonelle mennesker vet vi at høyt forbruk er dårlig for miljøet: Forbruk skaper forurensning gjennom utslipp og energibruk. Utslipp fører til global oppvarming. Jorda sliter, og temperaturen må stabiliseres i løpet av 10 år. Ellers sliter vi på alvor. Alt dette vet vi.

Likevel forsvinner all kunnskapen om klimaet når vi tar raske beslutninger i butikken.

– Når vi gjør valg som oppleves som naturlige, som tilfredsstiller et behov her og nå, og som ikke får store konsekvenser for lommeboka vår, bruker vi den «primitive» delen av hjernen vår, den som styres av impulser, forklarer Knut Ivar Karevold.

Shopping som medisin

Karevold er klimapsykolog og forsøker å forstå hva som påvirker psykologien bak klimaendringene. En av forklaringene er at vi ikke klarer å ta inn over oss av klimaet er i endring. En viktigere forklaring på våre klimafiendtlige valg i hverdagen er en indre mangeltilstand.

– Shopping gir mange et kortvarig lykkeblaff. Vi forsøker å flykte fra en indre uro eller opplevelsen av at det mangler noe i livet. Du kan si at vi bruker shopping som en medisin. Og når vi er stresset eller ting er billige – som klær på salg – er den impulsive delen av hjernen et enkelt offer for butikkene og hvordan de presentere «løsningene» på våre behov, forteller klimapsykologen.

Kunnskap om oss selv

Steinalderhjernen er altså et enkelt offer for våre egne behov. Vi får rett og slett et silosyn i shoppingøyeblikket og tar ikke klimaet med i regnestykket.

– Er det i det hele tatt mulig å motstå steinalderhjernens raste beslutninger, og butikkenes evne til å overbevise oss?

– De viktigste våpnene mot shopping er kunnskap om oss selv. Vi må skjønne hva som skjer i hjernen når vi kjenner behovet for å kjøpe noe. Vi må kjenne igjen følelsen og si til oss selv at dette bare er medisin mot en indre uro. Det som hjelper mot indre uroen finner du ikke inne på et kjøpesenter, forklarer Karevold.

Svaret utenfor stuedøra

Klimapsykologen mener vi er nærmere svaret enn vi kanskje tror. Det venter rett og slett på oss utfor stuedøra.

– Vår erfaring er at kontakt med naturen har veldig stor innvirkning på folks endringsvilje. Ved å være mer ute i naturen, øker også tilhørigheten til naturen. Man ser hvordan forsøpling ødelegger mangfoldet og forurenser nærområdene. Folk som er mer ute i naturen ønsker å ta bedre vare på naturen. Det hjelper folk å ta mer verdibaserte valg i hverdagen og få kontroll over ubevisste, impulsive kjøp, avslutter Knut Ivar Karevold.

Klimapsykolog Knut Ivar Karevold.

Relaterte artikler