Remiks har et langt og godt samarbeid med Framtiden i våre hender Nord. De har blant annet et prosjekt som heter «Fra matsvinn til MatVinn». MatVinn går ut på å motivere folk til å kaste mindre mat.
– Vi ønsker å gi folk inspirasjon gjennom å gi dem kunnskap og informasjon. Og ikke minst noen verktøy til hvordan de kan oppnå konkrete og målbare resultater, sier Svein Gunnar Karlstrøm, daglig leder i Framtiden i våre hender Nord.
Å kaste mat betyr å kaste penger ut av vinduet og matkasting har også store miljøkonsekvenser. Hvis matkasting var et land, ville klimagassutslippene fra Matkasting være tredje størst i verden (etter Kina og USA), poengterer Karlstrøm. Maten vi kaster i Norge er nok til å mette 800 000 personer. Hver innbygger i Tromsø kaster 42 kg mat i året.
Dette vil gjerne Framtiden i våre hender sette søkelys på. Gjennom en rekke aktiviteter har de gitt gode råd for å redusere den enkeltes kasting av mat. For å si det slik, koke det ned til lokalt nivå. De gjennomførte 2 tiltak, en for kantinen på Rådhuset til Tromsø kommune og et opplegg for Fagereng skole.
Reduserte matsvinn
Vi valgte kantina på Rådhuset for å kunne engasjere ansatte i de kommunale institusjonene og inspirere den øvrige befolkningen til matsvinn-reduksjon. Her spiser både den politiske og administrative ledelsen. Derfor gir det en viktig signaleffekt å starte med kantina.
SVEIN GUNNAR KARLSTRØM, FRAMTIDEN I VÅRE HENDER NORD
Gjennom en 4 ukers periode gjennomførte de en rekke tiltak og aktiviteter for å se på om de klarte å få ned matavfallsmengden, både blant besøkende på kantinen og selve kantinen. Resultatet var at mens reduksjonen blant besøkende ikke endret seg, så klarte kantinen å redusere sitt matsvinn på en måned fra 2,5 kg til 0,5 kg.
– Som vi ser av tallene, var det lite matavfall i utgangspunktet. Det er jo kjempebra og de ansatte ved kantina gjorde en kjempejobb, sier han. Det ble flere gode saker i media som formidlet det budskap vi satte søkelyset på, oppsummerer han videre. Matkasting er en uting og viser hva slags sløsesamfunn vi lever i. Mindre matkasting gir et bedre samfunn som er mer bærekraftig, avslutter han.
