Som matavfall er du kommet – til kompost skal du bli

I 2023 skal alle kommuner ha innført en gjenvinningsordning for sitt matavfall.

Mens mange kommuner fortsatt ikke har et system for dette, så har Tromsø kommune behandlet matavfallet siden 1997 og Karlsøy kommune siden 2016. Men hva gjør egentlig Remiks med de rundt 5000 tonn matavfall som samles inn fra innbyggerne og næringsliv? En tur til Origo Skibotn gir svaret. En ting er vi enige om – en steikepanne lar seg ikke kompostere. 

Komposteringsanlegget til Origo Skibotn ligger en 2 timers kjøretur fra Tromsø. Her tar de imot matavfall fra Tromsø og Karlsøy og andre kommuner i Troms og Finnmark. I tillegg til å kompostere matavfall, komposterer de slam og hageavfall. Dette gjøres i separate prosesser. 

Martin Torheim er daglig leder for bedriften og kan fortelle at de tar imot rundt 6000 tonn med matavfall, som går igjennom en komposteringsprosess som tar 1 år før det blir næringsrik kompost. 

– Helt til slutt blander vi råkomposten med sand og får et utmerket jordforbedringsmiddel, forklarer han. 

Fra matavfall til kompost – en prosess som varer 1 år 

Vi tok oss en tur til Origo Skibotn for å se på hva som egentlig skjer, når de komposterer matavfallet. På pauserommet sitter en munter gjeng, bestående av Knut Forelvmo, Svein Brynlund og Jon Solberg. De, sammen med Eivind Nilsen, drifter hele anlegget, som også består av et deponi og en returstasjon. 

Bakerst ser vi matavfallet etter at den er sortert i Tigeren. I front ser vi strukturmateriale som vil blandes med matavfallet, for så å legges i ranker og komposteringsprosessen kan starte.

Jon Solberg tar oss med bort i hallen der matavfallet tas imot. Han forteller oss litt om prosessen matavfallet går igjennom, før det blir til kompost.

– Først blir matavfallet lagt i en sorteringsmaskin som kalles “Tigeren”. Den sorterer posene med matavfallet, slik at plast og andre fremmedelementer blir tatt ut som restavfall og vi sitter igjen med 85 % matavfall, sier Jon Solvberg. Restavfallet sendes tilbake til Remiks for energigjenvinning. Matavfallet legges så i en oppsamlingsenhet, der den ligger rundt 1 dag, før den tilsettes strukturmateriale slik at komposteringsprosessen kan starte. 

Men det er ikke bare matavfall som ligger i posene.

– Vi finner dessverre også metall og glass i matavfallet, fortsetter Solberg.  Og vi har faktisk dratt ut en golvmatte. For ikke å snakke om steikepanner, skyter Knut Forelvmo inn. Disse tingene er ikke bra å få i sorteringsmaskinen. Feilsortering påvirker kvaliteten. 

Etter at matavfallet har blitt sortert ut, legges det i såkalte komposteringsranker. Rankene vendes 4 ganger og legges til ettermodning. Total komposteringstid før ettermodning er rundt 27 uker. Martin Torheim forteller at det gjøres analyser hele tiden, for å forsikre seg om at blant annet temperatur er over 55 grader.  

– Før komposten legges til ettermodning, så går komposten igjennom en stjernesiktemaskin som tar ut strukturmateriale og fremmedlegemer, sier Torheim. Strukturmaterialet gjenbrukes siden det inneholder bakterier som er god i forhold til kompostering. 

Her har vi ferdig kompost før den blandes med sand og vi får et næringsrik jordforbedringsmiddel. Lukter jord, påpeker Jan Gunnar Berglund, når Martin Torheim viser fram resultatet

Komposten legges til ettermodning i rundt 6 måneder. I denne tiden gjøres det analyser av komposten, etter krav fra Mattilsynet. Blant annet analyseres det for diverse såkalte patogene mikroorganismer.   

– Det har aldri vært påvist hverken salmonella- eller ecolibakterier i komposten, konstaterer Martin Torheim og forteller videre at de til slutt tilsetter råkomposten med sand og får et meget næringsrikt jordforbedringsmiddel.

Komposten er klar – hva kan den brukes til? 

Ferdig kompost deles inn i kvalitetsklasser. Disse klassene avgjør hva Origo Skibotn har tillatelse til å bruke dette til. Innhold av blant annet tungmetaller, avgjør om komposten kan brukes til matproduksjon eller ikke. 

Kvalitetsklasse 0 kan brukes til jordbruksarealer der det også dyrkes mat. Kvalitetsklasse 1 kan brukes til det samme, men ikke til matproduksjon. For klasse 2 og 3 er det enda strengere begrensninger .

Ferdig kompostjord

– De analyser vi har fått legger komposten inn i kvalitetsklasse 1, sier Martin Torheim. Vi er ganske nær å komme i klasse 0, men vi har fortsatt noe forhøyet sinknivå til at vi kommer helt opp. Målet er helt klart å få kvaliteten opp helt til topps. Det gjør at komposten kan brukes til jordbruksarealer, parker og plener.

Trenger du å tilføre hagen næringsrik plenmiks, så ta gjerne kontakt med oss, smiler han.

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on email