Senteret vil være en kombinasjon av bruktbutikk, reparasjonstjenester, kurs, kafé, restauranttilbud og mye mer. Grønne gründerbedrifter og miljøvernorganisasjoner kan også inkluderes i konseptet.
– Senteret skal jobbe med adferdspåvirkning og stimulere til en mer miljøvennlig livsstil. Dette skal gjøres ved at innbyggerne og næringslivet får mer kunnskap om grønne alternativer innenfor handel, forteller Øivind Ballo Østbø, utviklingssjef i Remiks Miljøpark.
Vi er et meget samfunns- og miljøorientert avfallsselskap. Det har vært et viktig mål over flere år å stimulere innbyggerne til å redusere avfallsmengden, samt øke forbruket av gjenbruksvarer. Remiks har derfor lenge vurdert konseptet ”kretsløpspark”, sier han.
Miljøvennlig grønn stil
– Norge er et rikt land, og det kastes alt for mye grovavfall som godt nok kunne har blitt brukt videre, for eksempel møbler, sykler, klær, hvitevarer, elektronikk som laptops med mer, forteller en engasjert prosjektleder, Carl Henrik Deiting.
De kartlagte gevinstene for et bærekraftsenter i Tromsø er flere. Målbar klima- og miljøeffekt og økt kunnskap i befolkningen om sammenheng mellom konsum og avfall, som kan gi adferdsendringer rundt forbruk og reparasjon og miljøorientert entreprenørskap, fortsetter han. Etablering av reparasjons- og gründerbedrifter og sosialt arbeid/attføring/integrering er i tillegg inkludert i senterkonseptet.
Vi ønsker å sette system på gjenbruket. Senteret skal være et naturlig førstevalg for Tromsøværinger som drar på storhandel. På denne måten klarer vi å redusere den totale avfallsmengden, og dermed CO2-utslippet.
CARL HENRIK DEITING, PROSJEKTLEDER
Remiks Miljøpark ønsker reduksjon av avfallsmengden, oppbygging av reparasjonskunnskap, sosial inkludering på tvers av befolkningsgruppene og stimulere til holdningsendring til en miljøvennlig grønn stil.
Stort potensial for forbedring
– Flere kommuner er allerede kommet 2-4 år lengre enn oss på dette området, som for eksempel Hamar, Trondheim, Sandnes, Bodø med flere. Vi er i den lykkelige situasjonen at vi kan lære av deres driftserfaringer, sier Carl Henrik Deiting.
Vi har underveis i prosjektet vært pådriver for å etablere et nasjonalt kommunalt nettverk for gjenbrukssentre og bærekraft. I dette nettverket har vi rundt 60 personer fra 14 kommuner landet rundt, som utvikler og tester nye konsepter rundt gjenbruk og miljøvern. Det er gull verdt med erfaringsoverføring, og gjør at vi slipper å finne opp kruttet på nytt, smiler han.
Det finnes en del forskning om hvor «sirkulær» et land eller en bransje er. Det vil si hvor mange prosent av de opprinnelige råstoffene og varene som blir gjenbrukt, istedenfor å bli kastet. Norge har et stort potensial til å øke gjenvinningsgraden, avslutter prosjektlederen.
