Meny
Remiks vil, gjennom å tilrettelegge for velfungerende avfallssystemer og fokusere på både økonomisk, miljø- og samfunnsmessig avkastning, være en pådriver for å redusere utslipp og for å sikre at verdier ikke går til spille.
Konsernet har styrket sin egenkapital og ga 2 millioner i utbytte tilbake til Tromsø kommune og innbyggerne i 2020.
I Miljørapporten for 2020 har vi valgt å sette fokus på matavfall. Matkasting har store miljøkonsekvenser da matproduksjon og matsvinn utgjør en av verdens største CO2-utslipp.
Mat står for over en fjerdedel av verdens klimagassutslipp. Hvordan er dette mulig og hva kan vi gjøre for å spise mer bærekraftig?
– Vi satte strenge smitteverntiltak og kunne samtidig holde det meste åpent, forteller Stian Kjellmo, driftssjef i Remiks Husholdning.
Remiks Næring og Remiks Produksjon bestemte seg for å fusjonere til ett selskap i 2020. Som et felles Remiks Næring er selskapet klar for framtidens utfordringer og muligheter.
Verdens Matvareprogram er klar på at mye må gjøres, for å få ned matsvinn og matavfall i verden. 931 millioner tonn mat eller hele 17 % av all mat som var tilgjengelig i verden i 2019, ble kastet
Et år med pandemi har satt sine spor for mange virksomheter. For Remiks sin del har pandemien påvirket klimaregnskapet i positiv retning.
I 2018 kastet vi mer enn 390 000 tonn spiselig mat i Norge. Dette utgjør 74 kg per innbygger.
Remiks har et langt og godt samarbeid med Framtiden i våre hender Nord. De har blant annet et prosjekt som heter «Fra matsvinn til MatVinn». MatVinn går ut på å motivere folk til
Det å komme på besøk til Remiks Miljøpark er meget populært. Koronasituasjonen gjorde at vi måtte stenge ned anlegget for besøkende i størsteparten av 2020.
Remiks fikk en hypermoderne, miljøvennlig og helelektrisk avfallskvern ved juletider i 2020.
Matsentralen i Tromsø ble opprettet i 2016 og kan sies å være et praktisk eksempel på å redusere matsvinn. I tillegg gir Matsentralen bærekraftsmålene et konkret og synlig innhold.
Remiks har samarbeidet med Ungt Entreprenørskap Troms og Finnmark siden 2015. Vi velger samarbeidspartnerne våre med omhu, poengterer daglig leder, Liv Brandvold.
I 2023 skal alle kommuner ha innført en gjenvinningsordning for sitt matavfall.
Remiks samler inn avfallet fra deg som innbygger i Karlsøy og Tromsø. Avfallet tar turen innom det optiske sorteringsanlegget på Remiks Miljøpark, før det sendes videre til gjenvinning i inn- og utland.
Remiks har ikke bare en bruktbutikk fysisk og på nett. I samarbeid med Framtiden i våre hender nord, har vi også et bruktmarked.
Siden sommeren 2020, har Remiks hatt et komposteringsprosjekt blant ti Tromsøbaserte familier.
Returordningen i Norge innebærer at produsenter og importører, har ansvar for å finansiere gjenvinning av produktene sine når de blir til avfall – eksempelvis plastemballasje. Det vil si blåposen i Tromsø og Karlsøy.
I løpet av de neste årene kan matavfallet ditt fylles på som drivstoff på kjøretøyene i landsdelen.
Remiks tok i 2020 initiativ til å utvikle et nettverkssamarbeid i avfallsbransjen i Nord-Norge, med mål om å utarbeide felles strategier og plattformer for grønn omstilling og sirkulær økonomi i vår region.
Remiks planlegger å etablere ett storskala bærekraftsenter for gjenbruk i Tromsø.
Avfallsmegling Nord ble etablert i april 2020. Formålet med selskapet er å sikre våre partnere langsiktige, gode og bærekraftige løsninger for sine ressurser, forteller Erik-André Sølberg, megler i selskapet.
KUNDESERVICE TLF: 776 01 900
E-POST: post@remiks.no
ADRESSE: Ringvegen 180, 9018 Tromsø
KUNDESERVICE PRIVAT: mandag-fredag 10.00-14.00
ORDREKONTOR BEDRIFT: mandag-fredag 08.00-15.00
– Start UiT er stolte og fornøyd med samarbeidet med Remiks. Remiks har støttet med økonomiske midler, stilt opp på arrangementer og ulike aktiviteter for å fremme bærekraft og miljø ved flere anledninger, sier styret i organisasjonen
Remiks Næring AS søker sjåfør i 100% stilling.
Maria Platt og samboer Kristoffer Storjord ble nylig trukket ut som vinnere i Returkartonglotteriet, og kan nå feire en premie på 10.000 kroner sammen.
Det sies at en bedrift med respekt for seg selv, må ha en maskot. Vel, kanskje ikke helt rett, men ideen om at ha noe som kunne formidle Remiks sitt miljøbudskap, syntes vi at vi måtte gjøre noe med. MASKOT – det måtte være noe.