Blå pose for plastemballasje – via råvare til nytt produkt

Noen nyttige linker

Oppdatert

Tirsdag, mars 25, 2014 - 13:36

Tromsø kommune har hatt optisk sortering av avfall siden 2006. Karlsøy ble med i 2011. Optisk sortering innebærer at man sorterer avfall i fargende poser. De fargede posene samles inn og blir sortert, etter fargene, på det optiske sorteringsanlegget på Remiks Miljøpark. Det viktige er at man sorterer så samvittighetsfullt som mulig. Sorteringsanlegget ser ikke inni posene, så kvaliteten på avfallet avhenger av hvordan man sorterer i hjemmet. Kvaliteten avgjør hvor godt man kan gjenvinne avfallet til nye produkter.

Plast kan brukes til så mangt, men har også blitt et stort forurensningsproblem. Ifølge Plastic Ocean Fundation så har det de siste 10 år, blitt produsert mer plast i verden enn i hele forrige århundre til sammen. Dette har fått og har store konsekvenser. Det er svære havområder fullt av plast. Vi ser alle det som reker i land i fjæra. Mye er også brutt ned til microplast.  Konsekvenser og dokumentasjon er det flust av på bl.a youtube. F.eks . «Midway Island, where your plastic rubbish ends up» eller «Great Pacific Garbage Patch - Ocean Pollution Awareness». Bo Eide i Tromsø kommune har fått laget en film som viser problemstillingen hos oss i Tromsø. «Ren kyst» – der man bl.a ser hvordan plankton spiser små plastpartikler. Dette vil da forplante seg i næringskjeden.

I Norge ble det samlet inn 478 000 tonn plast i 2011. Det utgjør ca 4,8% av de totale avfallsmengdene.  Av plastemballasjen som ble samlet inn, ble 80,11% gjenvunnet til ny plast.

Hvordan fungerer nå den blå posen for plastemballasje?

Utgangspunktet er at vi sier at alt av plastemballasje kan gå i den blå posen. Da snakker vi bl.a om folieplast, poser, handlenett, flasker, kanner, begre, plastbokser, isopor, kaffeposer.  Det er viktig at plasten er mest mulig ren og ikke tilgrist av matrester. Man kan skylle av med kaldt vann, men ikke begynn å vaske plasten med såpe og varmtvann. Da forsvinner den totale miljøgevinsten fort. Merk også at f.eks ketchupflasken må tømmes for innhold før den legges i den blå posen.

Skitten, tilgrist plast kaster du i restavfallet. Den vil ellers forringe gjenvinningsprosessen. Husk at det er emballasjeplast vi skal samle inn. Dvs at leker, tannbørster og andre gjenstander av plast ikke skal i den blå posen for plastemballasje. F.eks Tannkremtuber, der du ikke får ut all tannkremen, kaster du i restavfallet.

Er man usikker på om det skal i den blå posen eller ikke skal, kast det i restavfallet eller ta kontakt med Remiks for en vurdering.

Hva skjer videre med plasten?

Plasten sendes videre til Swerec i Sverige eller til Tyskland for gjenvinning til ny plast. Østfoldforskning AS har laget en livsløpsanalyse for å se på energinytte og CO2 reduksjoner ved materialgjenvinning av plastemballasje. Hovedkonklusjonen er at materialgjenvinning klimamessig er lønnsomt og at transport utgjør en liten del av den totale belastningen: LCA-analyse plastemballasje 2011.

  • For hver kilo plastemballasje som gjenvinnes reduseres CO2 utslippene med 1,5 - 2,5 kg (avhengig av plasttype og energikilde).
  • Total energibesparelse ved materialgjenvinning er 13,2 kwh pr innsamlet kg plastemballasje.
  • Vi nordmenn forbruker omtrent 15 kg plastemballasje hver i året (i husholdningen).
  • Bruksområdene for resirkulert plast blir stadig flere. Mange av søppelposene vi bruker daglig er bl.a. laget av resirkulert plast.
  • For hver kilo plast som gjenvinnes sparer vi to kilo olje.

Plasten som blir samlet inn, går først gjennom ulike sorteringstrinn for å skille de ulike plasttypene fra hverandre. Deretter kvernes plasten ned og vaskes og tørkes trinnvis. Etter oppvarming produseres nytt granulat – dvs små plastbiter av samme type. Granulatet selges videre til fabrikker som benytter det i produksjon av nye plastprodukter.