Grønn pose for matavfall – fra avfall til kompost

Noen nyttige linker

Her er noen nyttige linker for mer informasjon om avfall:

Avfallstall (SSB)
Miljødirektoratet
LOOP 
Miljøstatus

Oppdatert

Onsdag, mars 19, 2014 - 14:17

I Tromsø har det vært optisk sortering av avfall siden 2006. Karlsøy ble med i 2011. Det innebærer at man sorterer avfall i fargende poser. De fargede posene samles inn og blir sortert, etter fargene, på det optiske sorteringsanlegget på Remiks Miljøpark. Det viktige er at man sorterer så samvittighetsfullt som mulig. Sorteringsanlegget ser ikke inni posene, så kvaliteten på avfallet avhenger av hvordan man sorterer i hjemmet. Kvaliteten avgjør hvor godt man kan gjenvinne avfallet til nye produkter.

I følge en FN-rapport så kastes det hele 1,3 milliarder tonn matavfall i året. Hver Nordmann kaster 50 kg matavfall hvert år. Det er ca 25% av all omsatt mat. I følge «Din Side» så går hver fjerde handlepose rett i søpla, og nordmenn taper tusenvis på dårlige planlagte matinnkjøp. Både frukt og grønt, meierivarer, kjøtt og fisk finner veien til søppelbøtta før det når matfatet. Verstingen er likevel ferske brød. Vi kaster utrolige 190.000 brød hver eneste dag. I Tromsø ble det kastet totalt 4823 tonn matavfall i 2012. Det utgjør 17;4% av våre totale avfallsmengder innsamlet av Remiks.

Hvordan fungerer nå den grønne posen for matavfall? Eller rettere sagt – hva skal i posen, hva skal ikke og hva skjer videre?

Utgangspunktet er at alt av matrester skal i den grønne posen for matavfall. F.eks. middagsrester, frukt. Grønnsaker, eggeskall, mel- og bakevarer, teposer, kaffefilter (inkl. kaffegrut), melkeprodukter, små mengder tørkepapir, eggekartonger, litt blomster, kjøtt og fisk ol.

Det er derimot noe som ikke må i matavfallet. Hageavfall f.eks – det leveres til Returstasjonen. Emballert matavfall – det viser seg at noen kaster maten med plastemballasjen. Plastemballasjen tas av og skylles i kaldt vann og legges i den blå posen for plastemballasje eller kastes det i restavfallet. Hundeskit skal ikke kastes i den grønne posen, selv om det er biologisk avfall. Små mengder pakkes inn og kastes i restavfallet.

Er man usikker på om det skal i den grønne posen eller ikke, kast det i restavfallet eller ta kontakt med Remiks for en vurdering.

Matavfallet samles inn og sendes til Avfallsservice sitt komposteringsanlegg i Skibotn. Der komposteres avfallet, dvs at det blir til kompost/gjødsel/jordforbedringsmiddel. Et viktig utgangspunkt er at kompostering av matavfall medfører resirkulering av næringsstoffer og resirkulering av avfallsressurser, og at en unngår negative miljøeffekter av annen disponering, for eksempel utslipp av klimagasser og sigevann fra deponier, og utslipp fra forbrenning.

Komposteringsprosessen er som følger:

(Hentet bl.a fra Jordforsk rapport 80/02) Våtorganisk avfall som kommer inn, bearbeides enten med sikteskuffe, eller legges opp i ranke og kjøres igjennom med rankevender. Hensikten med denne operasjonen å åpne papir-, bio- eller plastposer som matavfallet er samlet inn i, og for å få blandet inn strukturmateriale.  For anlegg som har mye fremmedstoff i innkommet avfall, i hovedsak plast, fungerer denne behandlingen som en rein poseåpning før neste behandlingstrinn. Sikting av det våtorganiske avfallet før det legges til kompostering, er for de fleste anleggene helt nødvendig for å kunne gjennomføre en god komposteringsprosess, og for å få best mulig kvalitet på den ferdige komposten. Erfaringer viser at strukturmateriale er en kritisk faktor for å oppnå god og effektiv kompostering av våtorganisk avfall. Strukturmaterialets hovedoppgaver er å tilføre avfallet struktur som gjør blandingen gjennomluftbar. Oksygen skal komme inn i massen, CO2 og vanndamp slippe ut. Strukturmaterialet tilfører også kompostblandingen karbon som kan omsettes i prosessen, og gi et best mulig komposteringsforløp. Madrassen (bunnlaget med stukturmateriale) legges i 40-50 cm tykt løst lag i hele rankens bredde, eller nesten helt ut mot ytterkant av ranken. Luft som blåses fra viften tilføres gjennom rør. Behandlingstiden i storrankene varierer fra 12-30 uker. Ved kortest liggetid lastes komposten ut, og legges opp i ny ranke under tak, hvor den ligger i 4-8 uker før den siktes. Et viktig suksesskriterium for et godt sikteresultat, er at komposten er tilstrekkelig opptørket.

Komposten siktes hos de fleste på 15 eller 10 millimeter. Er komposten fuktig velges største maskevidde. Videre lagring/ettermodning foregår i haug eller ranke som på noen anlegg lastes om flere ganger i løpet av ettermodningstiden. Ettermodningen går i minimum 3 mnd før omsetning. Fra matavfallet kommer inn til det forlater anlegget som ferdig kompost, går det på alle anleggene minimum 35-40 uker. De fleste har komposten under behandling i over ett år før komposten omsettes. Alle anleggene ser viktigheten av at kompost som kjøres ut fra anleggene, eller som benyttes i vekstjordblandinger, er stabil og luktfri.

Som kompost eller jordforbedringsmiddel blander man inn torv og sand for å få det vi normalt kaller jord. Bruksområdene er forskjellig alt etter kvalitet, alt fra plenjord til overlagsmasser langs veger eller anlegg.