Rød pose for papir – fra avfall via råvare til nytt produkt

Noen nyttige linker

Her er noen nyttige linker for mer informasjon om avfall:

Avfallstall (SSB)
Miljødirektoratet
LOOP 
Miljøstatus
 

Oppdatert

Onsdag, mars 19, 2014 - 13:34

I Tromsø har vi hatt optisk sortering av avfall siden 2006. Karlsøy ble med i 2011. Det innebærer at man sorterer avfall i 4 forskjellige fargede poser (+restavfall i vrengt handlenett). De fargede posene samles inn og blir sortert, etter fargene, på det optiske sorteringsanlegget på Remiks Miljøpark. Det viktige er at alle sorterer så samvittighetsfullt som mulig. Sorteringsanlegget «ser» ikke inni posene, så kvaliteten på avfallet avhenger av hvordan det blir sortert i hjemmet. Kvaliteten avgjør hvor godt man kan gjenvinne avfallet til nye produkter. Idag består det optiske avfallssystemet av rød pose for papir, blå pose for plastemballasje, grønn pose for matavfall, oransje pose for lettkartong. Restavfallet går i vrengt handlenett.

I 2011 utgjorde mengden avfall (Norge) fra papir, papp og drikkekartong rundt 1,1 millioner tonn, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. Dette er om lag 11 prosent av alt avfall i Norge. De siste årene har mengdene papiravfall gått noe ned.

Hvordan fungerer nå den røde posen for papir? Eller rettere sagt – hva skal i posen, hva skal ikke og hva skjer videre?

Utgangspunktet er at bl.a. aviser, ukeblader, tidsskrifter, skrivepapir, kopipapir, postreklame u/vareprøver og bøker uten limstoff og perm kan leveres i den røde posen for papir.

Det er visse papirtyper som vi ikke vil ha i den røde posen. Bølgepapp og kartong f.eks. – jo det er en type papir, men de må samles inn for seg siden gjenvinningsprosessen og bruksområdet krever dette. Dessuten papir som er tilsmusset – det kastes i restavfallsposen, siden det ellers vil forringe gjenvinningsprosessen. Konvolutter med og uten vindu fordi det inneholder limstoff og eventuelt plast. Julepapir har lavt innhold av papirfibre og er av dårlig kvalitet og hører bestemt ikke hjemme i den røde posen. Det kastes i restavfallet. Muligens en kuriositet, men papirbleier har absolutt ikke noe i papiravfallet å gjøre. Vi har dessverre opplevd at man har kastet dette, med innhold, i den røde posen.

Er du usikker på om det skal i den røde posen eller ikke, kast det i restavfallet eller ta kontakt med Remiks for en vurdering.

Papiret vi samler inn tar turen innom Senja Avfall for videre behandling, sammen med lettkartong (oransje pose). Deretter sendes papiret til Norske Skog sitt anlegg på Skogn i Nord-Trøndelag. Der blir det gjenvunnet til nytt papir av forskjellige kvaliteter. På papirfabrikken blir papiret revet opp i små biter og blandet med vann slik at det blir en grøtaktig masse. Deretter blir trykksverten fjernet. Den massen som blir igjen, tørkes, presses og rulles opp på store ruller. Dette kalles “de-ink” prosess (altså “uten blekk”), og rullene sendes ut på papirmarkedet som ny råvare. I Norge går det meste av returpapiret til Norske Skogs fabrikk på Skogn. Her foretar man både de-ink prosessen, og produksjon av nytt papir. Mye av returpapiret benyttes i produksjon av avispapir.