De første containerne, såkalte glassigloer, for innsamling av glass ble satt ut i Tromsø. Samtidig fikk vi det renovasjonen selv omtalte som «hundehusene». De blå avlange små husene som kunne åpnes på langveggen, og her kunne man levere farlig avfall. De fleste innsamlingsstedene for spesialavfall var utplassert i tilknytning til en bensinstasjon. Avfallet som her ble samlet inn skulle ikke på fyllinga, fordi det både kunne være farlig, og sterkt forurensende.
I 1995 blir det mulig å levere papir til resirkulering. Renovasjonen i Tromsø setter ut egne papircontainere ulike steder i kommunen, hvor du kan levere papiravfall som aviser, magasiner etc.
I 1997 blir det utlevert en ekstra dunk for matavfall, sammen med en liten kurv til å ha i kjøkkenbenken hvor bioposene skal ha sin plass.
Fra nå av kan tromsøværingene sende alt matavfall videre til kompostering. Vi er fortsatt i fasttelefonens tidsalder, og istedenfor dagens SMS-varsel iverksatte renovasjonen automatisk telefonoppringning til alle husstander i Tromsø. Her ble det forklart – i et ferdig innspilt taleopptak ‒ hva som skulle skje med matavfallet. ‒ I utgangspunktet var faktisk situasjonen slik at man ikke visste helt hva skulle gjøre med matavfallet. Tromsø var en av de første kommunene i Norge som innførte dette, og vi hadde ikke noen god løsning for hvor vi skulle gjøre av det. Etter hvert kom det på plass en avtale i Skibotn, som fortsatt tar imot matavfall fra Tromsø, forteller Remiks sin tidligere direktør, Bård Jørgensen.
1. januar 1997 stengte fyllinga i Tromsdalen, og Ørndalen stengte i september i 1997. Avfallet som ble samlet inn ble lastet om og sendt ut av byen til andre deponier som Stormoen i Balsfjord og Galsomælen i Nordreisa. I de påfølgende årene ble også samarbeid om forbrenning av Tromsøs avfall påbegynt. I en årrekke kjørte vogntogene til Kiruna i Sverige, og ble til fjernvarme for svenskene. Tromsøs avfall har også vært brent i Kjøpsvik i Nordland.
Det ble en god del lastebiler ut fra Tromsø hver uke med avfall, anslagsvis 1500 hvert år. De siste årene før Kvitebjørn Varme åpnet sitt energigjenvinningsanlegg for restavfall på tomt avsatt til formålet inne på området til Remiks Miljøpark, ble restavfallet pakket i plast. Restavfallet ble emballert i rundballer, lik de bøndene bruker for å lagre dyrefôr til vinteren. Dette gjorde restavfallet enklere å frakte og gjorde Remiks i stand til å redusere mengden CO2-utslipp. Simpelthen ved å slutte å bruke egne biler og heller bruke returtransport som ellers ville gått tom ut fra Tromsø. Pakkingen eliminerte også risikoen for flygeavfall.
Fra nå av kan du samle papir og papp i egne, blanke sekker som deles ut fra Renovasjonen i Tromsø. I tillegg får du en oransje pose hvor du kan samle brukte drikkekartonger. Posen og sekken hentes av Renovasjonen i Tromsø, hvis du setter dem ut på datoene for innsamling. Renovasjonen samler med andre ord nå inn restavfall, papir/papp, matrester og drikkekartong.
Tromsø er i kraftig vekst og det blir mer vanlig å tenke renovasjon samtidig med annen infrastruktur i et byggefelt. Tromsø får i 2003 sine første avfallssug som betyr at beboerne i nye boligområder får ulike nedkast nært der de bor. Posene med avfall suges inn til en sentral tank som renovasjonens sugebil kan tømme. Posene må tåle til dels store hastigheter inne i rørene de suges gjennom, hvilket stiller krav til kvaliteten på posene.
De første som får avfallssug, tyvstarter også med optisk sortering.
Ideen om avfallssug kommer mer eller mindre tilfeldig til Remiks. Daværende direktør, Bård Jørgensen, kommer tilfeldigvis over en annonse om «sentralsug» under en privat ferietur til Sverige. Bergen var det eneste andre stedet i Norge som arbeidet med avfallssug som mulig innsamlingsmetode på dette tidspunktet.
I 2018 var 5155 abonnenter i Tromsø tilknyttet fellesløsninger med avfallssug. Totalt er det nå 20 prosent av det totale antallet husholdninger i Tromsø og Karlsøy som er tilknyttet underjordiske fellesløsninger, hvor av 2/3 av disse også har avfallssug.
Denne enarmede skapningen skapte en formidabel effektivitetsøkning. Allerede hadde renovasjonen effektivisert ved å sette seks meter som maks henteavstand for sjåførene som samlet inn avfallet. Nå ble henteavstanden redusert til kun en halv meter. Det igjen medførte at hele Tromsø måtte læres opp til å plassere sine nye plastdunker ut til vei på tømmedag, for at avfallet skulle bli hentet.
Ved hjelp av enmannsbetjente sidelastere reduserte Remiks sitt behov for renovatører med tilnærmet halvparten av det Remiks hadde sysselsatt tidligere da de trengte minimum to på hver bil.
Omleggingen skjedde i samarbeid med de ansatte, og Fagforbundet viser til Remiks når de skal hente eksempler på vellykket omlegging til AS.
De ansatte hadde tillit til ledelsen i at dette ikke var et steg mot privatisering, og at det heller handlet om å synliggjøre at renovasjonen både kunne ivareta samfunnsansvaret samtidig som driften var godt bedriftsøkonomisk forankret.
I løpet av 2006 og 2007 ble optisk sortering innfaset for alle husstander i hele Tromsø kommune.
Milepælen er betydelig, og renovasjonsselskapet må nok en gang gjøre en kjempejobb på informasjonssiden for å få alle til å sortere riktig i de optisk fargede posene.
Spesielt er det viktig å formidle informasjonen om at mat og plast må separeres. At man for eksempel ikke kan kaste mat som var utgått på dato, mens det ennå ligger innpakket i plast. Maten skal i den grønne posen, og plast skal i den blå. Hvis plasten er veldig skitten, må den skylles med vann først.
En annen utfordring som stadig vender tilbake, er dunkplassering på dager med stort snøfall. Hvis dunkene plasseres på fortau eller på vei doses de ned når brøytebilen kommer.
Rådet for å unngå dette er å la dunken stå i egen innkjørsel, og trekke den inn en god meter inn fra veien. Da kan veien brøytes uten at dunken blir truffet, samtidig som sidelasteren akkurat klarer å nå den.
Da Remiks startet med optisk sortering, fantes det allerede en løsning med kun svarte og hvite poser hos RenoVest i Vesterålen. Avfallsservice i Nordreisa hadde også begynt med optisk sortering før Remiks. Men det største og mest moderne optiske sorteringsanlegget på dette tidspunktet, ble etablert i Tromsø. Fortsatt ligger 80 prosent av alle optiske sorteringsanlegg her til lands i Nord-Norge.
Et optisk sorteringsanlegg innebærer behov for en annen type kompetanse blant de ansatte enn tidligere. I tråd med resten av samfunnsutviklingen. blir også behovet for spesialiserte og ofte tekniske utdanninger viktig innenfor miljøfaget.
Det vekker internasjonal oppmerksomhet når det første avfallssuget på Stakkevollan blir åpnet i 2006.
Anlegget er det første i verden som henter inn og sorterer avfall helautomatisk, uten innblanding av mennesker eller renovasjonsbiler underveis. Fra avfallsposene forlater forbrukeren og til den er ferdig optisk sortert i riktig container for videre behandling, er kun teknologi involvert.
‒ Løsningen vakte stor oppmerksomhet, og mange kom for å se både på avfallssuget og det optiske sorteringsanlegget. Vi ble til og med invitert til Kina for å fortelle om hva vi hadde fått til her i Tromsø, forteller Bård Jørgensen.
2,5 kilometer
Totalt er avfallssug-anlegget som går fra Nord-Norges tettest befolkede boområde, Stakkevollan, og direkte inn til Remiks Miljøpark, 2,5 kilometer på det lengste. Fra 42 ulike nedkaststeder suges avfallsposene jevnlig inn i anlegget ved hjelp av luftstrømmer, og fyker gjennom røret med en hastighet på mellom 60 og 80 kilometer i timen.
I det posene ankommer miljøparken går de inn i en hastighetsreduserende syklon, via en mottakscontainer, og videre direkte inn i det optiske sorteringsanlegget ved hjelp av transportbånd.
I 2006 åpner Tromsø Miljøpark felles anlegg for sin virksomhet nord på Tromsøya. Samtidig ble navnet Remiks etablert.
Administrasjonsbygget sto ikke ferdig før i 2008, men fra 2007 foregikk alt av produksjon i det nye anlegget i Ringvegen 180.
Før dette lå administrasjonen i sentrum, sjåførene holdt til på det som kalles «Slottet» nord på Tromsøya, og omlastingen av avfallet for transport til material- eller energigjenvinning foregikk i Tromsdalen. Her lå også returstasjonen.
Avfallsanlegg forbindes ofte med flygeavfall og forsøpling. Slik ville ikke renovasjonen i Tromsø ha det når de flyttet inn i de nye lokalene. Det ble derfor lagt vekt på at det skulle være ett ryddig og moderne industriområde der mest mulig av aktiviteten skulle foregå innendørs og under tak.
Remiks Tromsø KF er fra 2007 det offisielle navnet på renovasjonsselskapet i Tromsø.
I 2010 etableres Remiks som et konsern bestående av flere aksjeselskap, heleid av Tromsø kommune. Remiks Miljøpark AS blir navnet på morselskapet, som igjen eier tre datterselskaper: Remiks Husholdning AS, Remiks Produksjon AS og Remiks Næring AS. Samtidig endres navnet på området fra det opprinnelige navnet Tromsø Miljøpark til Remiks Miljøpark. For å kunne delta i samme renovasjonsordning kjøper Karlsøy kommune seg inn på eiersiden i Remiks Miljøpark AS i 2011, med en eneste aksje.
Nær sagt siden oppstarten har Remiks betalt ut aksjeutbytte til sine eierne de årene det har vært økonomisk grunnlag for det, vel å merke utelukkende fra selskapets kommersielle drift.
Formålet med konsernet er, gjennom sine eierinteresser, å være totalleverandør av avfallstjenester. Selskapene skal være et kunnskaps- og innovasjonssenter og en pådriver innenfor tema knyttet til avfall, miljø og gjenvinning, og skal drive på en effektiv, miljømessig og samfunnsansvarlig måte.
En av årsakene til at selskapet ble organisert som konsern med en kommersiell del og et husholdningsselskap, var at det kom en endring av definisjonen av avfall og det kommunale ansvar i 2004. Alt avfall som oppstår i husholdningene skulle fortsatt være kommunens ansvar, men kommunen kunne samtidig delta kommersielt i den delen av markedet som konkurranseutsettes, det vil si på næringsavfallet.
En mer formalisert alliansebygging innledes dette året, med mål om å ta hånd om enda mer av råstoffet som samles inn lokalt. Samtlige involverte selskap ønsker å tilby enda flere og bedre avfallstjenester til sine kunder i nord.
Det regionale samarbeidet starter i 2014 når selskapet Arctic Waste Management AS stiftes. Selskapet har som formål å samle inn og håndtere flytende og fast farlig avfall med slamsugere. Videre skal selskapet kunne tilby industrielle tjenester som rengjøring og kontroll av tanker, båter, oljeutskillere og lignende.
Selskapet er et samarbeid mellom Remiks Næring AS, Reno-Vest Bedrift AS, Avfallsservice AS og Senja Avfall IKS, men har sin daglige leder og administrasjon hos Remiks i Tromsø.
Forut for dette har Remiks i en lengre periode vært strategisk opptatt av å bygge allianser lokalt, for å bevare verdiene som skapes i nord. Trusselen fra et stadig mer globalisert avfallsmarked er økende. Store internasjonale selskap går inn og kjøper opp mindre selskap, eller utkonkurrerer lokale avfallsselskap i anbudskonkurranser.
Aktiviteten sammen med strategiske samarbeidspartnere øker, og i 2016 ser to nye selskap dagens lys.
Etter de gode erfaringene fra samarbeidet med etableringen av Arctic Waste Management AS, økte motivasjonen til flere regionale samarbeidsprosjekt. Origo Skibotn AS etableres og eies 50/50 av Avfallsservice AS og Remiks Produksjon AS. I 2018 åpnet dette selskapet et nytt deponi i Skibotn, og Origo Skibotn AS deltar nå i utredning av både biogassfabrikk og plastfabrikk.
I tillegg har Remiks sammen med Avfallsservice AS og to avfallsselskap i Finnmark, Vefas IKS og Finnmark Miljøtjeneste AS, kjøpt Alta Fjernvarme AS og bygget det om slik at det kan brenne returtrevirke. Slik har Alta by fått en stabil fjernvarmeleverandør og avfallsselskapene som er involvert har kort vei til å energigjenvinne rivings- og returtrevirke fra Finnmark og Troms. Remiks har slik bidratt til å etablere nye arbeidsplasser i både Skibotn og Alta.
Kvitebjørn Varme AS etablerer seg inne på området til Remiks Miljøpark og blir offisielt åpnet av statsminister Erna Solberg i 2018. Dermed kan restavfall fra Tromsø energigjenvinnes lokalt, og Remiks sitt CO2-avtrykk dempes betydelig.
Samarbeidet mellom Remiks og Kvitebjørn Varme AS er en forutsetning for etableringen, og selskapene samarbeider både i forhold til utvikling og drift. I forbindelse med etableringen bygges det en kvernlinje med transportbånd direkte fra produksjonshallen til Remiks Produksjon AS og inn til bunkersen til Kvitebjørn Varme AS. Dette betyr en effektivisering av produksjonen til Remiks, og optimale driftsforhold for forbrenningsanlegget til Kvitebjørn.
KUNDESERVICE TLF: 776 01 900
E-POST: post@remiks.no
ADRESSE: Ringvegen 180, 9018 Tromsø
KUNDESERVICE PRIVAT: mandag-fredag 10.00-14.00
ORDREKONTOR BEDRIFT: mandag-fredag 08.00-15.00
– Start UiT er stolte og fornøyd med samarbeidet med Remiks. Remiks har støttet med økonomiske midler, stilt opp på arrangementer og ulike aktiviteter for å fremme bærekraft og miljø ved flere anledninger, sier styret i organisasjonen
Remiks Næring AS søker sjåfør i 100% stilling.
Remiks har vært gjennom et aktivt år. Normaltilstanden er på plass igjen koronatiden, samtidig som en rekke spennende prosjektet sto for dørene.
Etter en grundig prosess skiftet Remiks også visjon.
Remiks har vært gjennom et aktivt år. Normaltilstanden er på plass igjen koronatiden, samtidig som en rekke spennende prosjektet sto for dørene.
Etter en grundig prosess skiftet Remiks også visjon.
