Av Britt Mathisen Limo, administrerende direktør i Remiks
Norge har et av verdens beste systemer for mottak, sortering og gjenbruk av avfall. Ting vi ikke trenger lenger, blir tatt godt hånd om i hver eneste kommune. Nesten halvparten av avfallet Remiks mottar hver dag blir til nye ting. Resten brennes og omdannes til varme, og sendes som varmt vann til store bygg på Tromsøya. Matavfallet vi mottar sendes til Skibotn og blir til jord. Snart skal vi også produsere biogass fra matavfall. Avfallshåndteringen vår er et fantastisk velfungerende system, i alle fall sett med lokale øyne.
I glansen av suksesshistoriene er det lett å glemme en vesentlig faktor; hva avfallet egentlig er. Avfall er det hver og en av oss ikke har bruk for lenger. Alt fra emballasje til klær som er blitt for små eller elektronikk som er utdatert blir til avfall. Hver familie kaster om lag 750 kg avfall hvert år. Det er 25 tusen tonn med ressurser som vi i Remiks prøver å få tilbake i kretsløpet. 25 tusen tonn avfall er mye ressurser, like mye som 15.000 personbiler eller to hurtigruteskip – bare fra innbyggerne i Tromsø og Karlsøy – hvert eneste år. Så mye avfall er energikrevende å produsere og energikrevende å gjenbruke. Skal vi nå klimamålene vi har satt i fellesskap, er vi nødt til å gå i oss selv og få ned mengden avfall.
Derfor har vi utviklet en enkel huskeregel: Velg smart, bruk smart, kast smart. Fordi den beste måten å redusere avfallsmengden på, er å være bevisst på hva vi faktisk trenger. Det er mye vi kanskje har lyst på her i verden, men trenger vi det virkelig? En helt enkel regel er å vente til dagen etter når vi har lyst til å kjøpe noe på impuls – da er vi kanskje kommet på bedre tanker, og sparer både penger og miljøet. Og så må vi kjøpe kvalitet og ta vare på det vi har slik at ting kan brukes lenge før det havner i avfallet. Og når det havner i avfallet, er det veldig viktig at det havner i riktig pose, slik at vi kan gjenbruke ressursen på en best mulig måte. Velg smart, bruk smart, kast smart er den enkleste måten for hver og en av oss kan ta et stort steg i retning klimamålet.
Klimamålet handler også om å gjøre store løft i fellesskap. Derfor har vi etablert Rå biopark. Rå biopark er et unikt konsept der 26 kommuner i Nord-Norge har gått sammen for å skape noe helt nytt av matavfallet. 50.000 tonn matavfall fra husholdninger og matindustri i 40 kommuner skal snart få et helt nytt liv. Vi skal fange biogass som produserer under nedbrytningsprosessen, naturgass som allerede er en del av kretsløpet og vil erstatte diesel i langtransport. Og vi skal produsere biokull av ferdig komposterte matrester, et organisk produkt som skal gjøre matjorda fruktbar i produksjon av ny mat. Rå biopark er det første av sitt slag i Nord-Norge og vil bane vei for helt nye felles bærekraftige samarbeid på tvers av kommune- og fylkesgrenser.
Samfunnets klimamål er også innbyggernes klimamål. Og innbyggerne i Tromsø og Kvalsøy er oppriktig opptatt av miljø og klima. Hvert år får vi besøk av flere tusen barn og unge som er nysgjerrige på hvordan avfall blir tatt hånd om slik at ressursene blir gjenbrukt. Ryddeaksjonene langs veier og strender har alltid en enorm oppslutning. Og innbyggerne er virkelig flinke til å sortere, selv om vi ikke er helt i mål enda. Vi ønsker alle en bærekraftig utvikling av samfunnet – både sosialt, økonomisk og miljømessig. Og vi mener Remiks kan være et av våre viktigste verktøy for å nå målet.
