Snart blir brukte klær en ressurs

Klær troner på 4. plass over menneskeskapte utslipp. Ofte havner klærne våre rett i søpla eller på en klesdynge i utlandet. En ny fremtid for brukte klær er heldigvis på trappene.

Klær og tekstiler utgjør en stor belastning for klimaet og miljøet, helt fra de produseres til de ikke brukes lenger og kastes. Alt for mye klær brennes eller havner på ei fylling i utlandet, klær som kunne være resirkulert eller brukt av andre.

Stort EU-prosjekt

Gjennom prosjekt Sirkulærøkonomi 2.0 har EU laget en egen strategi for bærekraftige og sirkulære tekstiler. Inne 2025 vil EU innføre separat innsamling av tekstiler, og Norge skal gjøre det samme. Tekstilprosjekt skal se på alle sider ved innsamling, fra innsamlingsløsning til hvordan man skal resirkulere tekstiler. I Norge er man allerede i gang. I 2020 startet Avfall Norge prosjekt tekstil 2025 med EU sine offensive tiltak i ryggen. Norske myndigheter ønsker bedre ordninger for å gjøre klær til ressurs.

Målet er mindre tekstiler i restavfallet, bedre kildesortering, innsamlingsløsninger samt bedre løsninger for utnyttelse av de innsamlende tekstilene. Man ønsker også å bevisstgjøre folk om deres egne holdninger til bruk og forbruk av klær og tekstiler.

Egen innsamling

I dag er det stort sett frivillige organisasjoner og private aktører som sørger for innsamling av klær rundt om i kommunene. Prosjektleder Jens Måge i Avfall Norge sier at mye gjenstår før et nytt offentlig retursystem kan rulles ut. Man må også finne ut hvordan klær som ikke kan ombrukes skal komme til nytte igjen. – En av de største utfordringene er mangelfulle industrielle løsninger for materialgjenvinning, forteller prosjektlederen.

Innsamling av tekstiler foregår på to måter:

- Tekstiler som går direkte til ombruk (som til Fretex) og defineres som gaver.
- Ødelagte, utslitte tekstiler som defineres som avfall.

Den siste gruppen er det vanskelig å få avsetning på og blir destruert fremfor materialgjenvinning. Et stort miljøproblem 
Ifølge Avfall Norge sin rapport «prosjekter innen tekstil og bærekraft» er klær, fottøy og husholdningstekstiler på 4. plass i EU på ressursbruk. De er også på 4. plass over utslipp av menneskeskapte klimagasser sammenlignet med andre sektorer.

I tillegg dumpes brukte klær i naturen, som i tekstilkirkegården i Atacamørkenen i Chile, der klesbransjen fra hele verden dumper 40.000 tonn brukte og usolgte klær hvert år. https://www.nrk.no/urix/pa- _klesindustriens-kirkegard_-i-chiles-o rken-1.15802311

97 % av tekstiler som samles inn i Norge, foruten sko og vesker (2018) eksporteres til utlandet. Bare 2 % selges i norske ombruksbutikker og 1 % gjenvinnes (PlanMiljø og Østvoldforskning (Miljødirektoratet 2018)). Hver nordmann har i snitt 359 klesplagg i skapet sitt. Rundt 60% av alle klær er laget av plast. Estimater tyder på at mellom 20-35% av all mikroplast i havet er fibre fra syntetiske klær.

Kraftige tiltak

EU sin strategi for bærekraftige og sirkulære tekstiler inneholder viktige og kraftfulle tiltak. Det skal settes krav til det de kaller økodesign av tekstiler, det vil si økt krav til kvalitet, ombruk, reparasjon, materialgjenvinnes og skal ikke inneholde miljøgifter.

EU vil forby destruering av usolgte og returnerbare tekstiler. Siden mange tekstiler er laget av plastmaterialer vil man begrense utslipp av mikroplast. Man vil innføre et såkalt produktpass, slik at forbrukerne lettere kan ta bærekraftige valg. Det blir skjerpede regelverk med henblikk på grønnvasking. Til slutt vil man innføre krav til utvidet produsentansvar.

Les strategien her: https://ec.europa.eu/environment/publications/textiles-strategy_en

Trenger helhetlige løsninger

Ifølge Jens Måge, prosjektleder tekstil 2025, er det noen store utfordringer for å komme i havn med en bedre behandling av tekstiler innen 2025.
– Vi mangler industrielle løsninger for sortering til ombruk og gjenvinning, samt teknologi og løsninger for materialgjenvinning. I tillegg er det de enorme volumene som gjør at ombruksmarkedet er alt for lite til å ta imot de brukte klærne som kommer. Resultatet er at 97 % av alle innsamlede tekstiler i Norge går til eksport. Dette eksporteres i dag under produktregelverk, vel vitende om at deler av det som eksporteres er, eller vil snarlig ende opp som, avfall uten behandlingsløsning.

Jens Måge understreker at man også må se på løsninger for å redusere forbruket av klær.

– Man kan stille seg spørsmålet hvorfor vi skal samle inn enda mer tekstiler når det ikke finnes løsninger for sortering og behandling. Det blir derfor viktig se på helhetlige løsninger og virkemidler som virker for både å redusere forbruket, samt stimulere investeringer i løsninger, anlegg og teknologi.

Faktaboks

Bakgrunnen for prosjekt Tekstil 2025:
- Initiativet kom som en del av satsingsområdet "Rethinking Waste" i Avfall Norge.

- Økende fokus fra EU og norske myndigheter: Krav til separat utsortering, innsamling og 
behandling innen 2025. Det ble varslet egen omfattende handlingsplan for tekstiler i arbeidet med “sirkulærøkonomi 2.0 pakken”. Tekstiler er også en av 7 prioriterte produkt verdikjeder i EU og i den norske sirkulær økonomi strategien.

- Næringspolitikk: Prosjektet gir en mulighet for interessentene å påvirke politikken som føres på området.

- Verdiskaping: Peke på potensialet for ny verdiskaping 
Politikk og nye virkemidler har stort potensiale til avfallsreduksjon og bedre ressursutnyttelse.

- Overlapper andre viktige temaer for bransjen: Manglende varighet, forbruk, plast, mikroplast og 
avfallseksport

- Tekstiler mangler helhetlig løsning: «Hører ikke hjemme» verken i restavfallet eller i separat 
innsamling, men er overlatt til private initiative.

Relaterte artikler